Så kom julaften

... og vi var ute i det fine snøværet - for å drøye ventetida littegranne. Og fordi at små tasser ofte sover bedre etter en time med utelek. I dag kjørte vi på leketraktoren som jeg liker så godt. Det ble jo julekort av det etter at vi var her oppe i november.

Etterpå lærte pappa meg å måkke snø. Han mente at det var en nødvendighet ettersom vi flytter til et sted uten vaktmester. Pappa kom på at neste vinter måtte møtes med å kjøpe skufler, både for store og for små. Jeg fikk også kjøre en tur i den ene snøskufla, mens pappa måkka snø! Det var morsomt. Jeg måtte le litt av det.

Ellers er det en nisse på trappa til farmor (men jeg kaller henne bare mormor, det er så vanskelig å huske hva disse bestemødrene heter, så jeg holder meg til et navn). Dessuten sier jo Dina og Magnus mormor, så hvorfor kan ikke jeg si det? Uansett, nisse er et ord jeg har lært meg. Jeg er ikke glad i nisser, hverken store eller små. De er over alt i farmors hus, og pappa sier det er eksponeringsterapi. Det kan så være, men jeg skvetter i bleien om vi kommer for nære de. Jeg har begynt å prate mye mer, og nå er det sånn at av og til husker å si et ord i stedet for å rope "øhhhhhh!"

Akkurat nå sitter pappa og sukker og stønner over at farmor ikke har noe bedre redigeringsprogrammer. Han får derfor ikke lagt ut så mange bilder som han hadde tenkt. Så det må han forsøke å ordne på i løpet av morgendagen.