Joda, jula er til for å lære hvordan det hele skal foregå. Jeg har kikka mye på søskenbarna mine for å finne ut hva de gjør, og så har jeg forsøkt å gjøre akkurat det samme.

Vi har blant annet pynta juletre sammen, det gjorde vi bitte-lille-julaften, og jeg fikk ansvar for de kulene som ikke kunne knuses. Jeg var veldig flink til å plassere de i lav høyde, og måtte klappe litt for meg selv innimellom. Forøvrig har jeg begynt å lage en pussig grimase de siste dagene. Det er en julegrimase, sånn at de voksne skal ta mange bilder om og om igjen og stønne litt høylytt over at jeg ikke vil se normal ut. Kanskje det får de til å slutte å ta bilder.

Ellers så har vi delt ut presanger også. Dina, som kan både lese og skrive, fikk ansvar for å dele ut. Hun fikk hjelp av Magnus, som syntes det gikk litt tregt. Da fant jeg ut at jeg skulle jammen meg hjelpe til jeg også. Jeg delte ut pakker til meg selv, ettersom det virket som poenget var å lage størst mulig gavehaug. Og så stjal jeg også noen fra Magnus, slik at vi kunne ha en liten krise. Her kommer to snutter fra julaften – det er litt mørkt, men man ser da littegranne av lysluggen min.