To snutter fra julaften

Vi har hatt en kjempefin julaften, med mye fest og moro! Det har vært stort selskap, med Mamma, pappa, meg, onkel Henning, gammeltante Turid, gammelonkel Udo, mormor og bestefar. Vi spiste middag, og jeg fikk medisterpølse. Mens de voksne spistem så løp jeg littegranne rundt.


Etter middag så var det gang rundt juletreet.

og rett etter det kom juelnissen med pakker! Det var tryggest å oppleve dette fra mammas fang, selv om jeg ikke lar meg lure så lett... men man kan aldri vite.

Vi har hatt det kjempekoselig i lag i kveld. Men den kvelden kom litt for fort, så jeg fikk bare pakket opp halvparten av gavene.

Nå er det julemorgen...

... og vi sov helt til kvart på ni. Jeg forsøkte først kl 2 å komme meg over i senga til mamma og pappa. Men jeg fikk ikke lov, fordi pappa hadde ikke lagt seg enda. Men klokka kvart på seks så fikk jeg lov. Da vi våkna, så var det bare jeg og pappa. Og når vi stod opp, så spurte pappa meg om noe, se hvordan det gikk.

Nå har vi vaska gølve, og vi har pønta tre

Det er så mye som skjer i disse førjulsdagene. Er helt utslitt når kvelden kommer, og sovner som en stein. Og om morgenen vil jeg kose litt i senga til mamma og pappa. Lørdag morgen ville den gravide mammaen min stå opp og spise (hun har litt oppheng på sånt). Da sa jeg at: Nei, jeg vil ligge i senga og kose med mamma og pappa littegranne". Pappa lurte på hvem som var blitt mest gærn. Ellers så mener jeg at det blir en jentebaby. Jeg satt på mammas fang på lørdag, og da fikk babyen en stor klem fra meg og så sa jeg at jeg var glad i babyen.

Båre ved, har vi, og det er lenge siden vi har sett opp føggelbann, og egentlig lenge siden vi hadde vaska gølve og. Det har vi gjort til de grader i de siste dagene. Tørket støv vi har spart på til jul. I dag har vi pynta juletre også. Even var veldig flink til å sette på kuler. Det var morsomt. Det var bare en kule som gikk i knas - og det var bare et uhell, som det ble sagt.

I går var Even hos mormor, og da øvde de på å gå rundt juletreet, og synge sanger. Det treet var ikke pynta, men det fungerte likevel. Å gå rundt juletreet er morsomt. I dag har vi også pakket inn noen gaver. Even fikk hjelpe til med å skrive merkelapper, og det var han flink til. Og så fikk han hjelpe til med å lage en liten gave til Mona og Geir, sammen med pappa. Vi besøkte de for første gang i det nye huset deres, og det var blitt veldig fint. De har vært veldig flinke til å bygge (om) huset. Even tror han skal besøke Isac mye i det neste året. Vi dro med akebrett opp til Toppen der de bor, og det var gøy. Og så ble alle sammen på Toppen med oss hjem, fordi de skulle hente pepperkakene hos oss. Isac og Linnea kjørte også akebrett. Og hjemme på plenene vår fikk vi de voksne til å løpe fort og dra oss på akebrettet. Det var morsomt. Helt til jeg falt av og fikk snø i ansiktet.



Her kommer noen bilder fra juletrepøntinga. Jeg fikk hjelpe til, og det var fint. Jeg ringte Dina for å fortelle at vi hadde lys på juletreet, det var så stas. Hun skjønte ikke at jeg sa: Der er et lys, og der er et, og der er et, og der er en til og der er en til. Tror ikke hun skjønte at jeg mente lysene. Men pappa forklarte tante dette etterpå.

Vi ønsker alle ei riktig god jul. Det kommer mer på julaften

Nå er ventetida over

Og det er på tide med et lite tilbakeblikk på litt av det som vi har brukt ventetida på.

I barnehagen har vi lært mange julesanger, og jeg liker "Nå har vi vaska gølve" og "På låven sitter nissen". De traller jeg på innimellom. Av og til synger jeg "å de skåååååter, å de skååååter".

Vi har også hatt adventskalender, og jeg var veldig heldig å få med nissefar hjem. I den fine adventskalenderen vår, så får vi lov til å ha med nissefar. Da det ble min tur, så jublet jeg, så glad ble jeg. Nissefar fikk spise middag sammen med oss, og det var nesten så jeg ikke fikk spist, ettersom jeg bare prata med nissefar. Og så fikk nissefar være med til tante Turid og onkel Udo, og han fikk sove i senga mi. Det var stas!

Den årlige julebaksten av pepperkaker ble også gjort unna, sammen med mormor, mona, (Lin)nea, Isac og Camilla. Jeg og Isac var ivrige pyntere, og spisere.... Mine pepperkaker ble sparsommelig dekorert, alt ettersom hvor mange non-stop jeg mente trenges. Innblanding fra voksne ble ikke godt mottatt.

Ikke lenge etterpå fikk vi besøk av Hallvard, Elin, Eirik, Anne Marie, Lars-Erik og Einar. De ville komme å spise julemiddag sammen med oss - og det var fint! Det var 2. søndag i advent, og vi dro på tur med Tertitten før middag. Det var koselig. De hadde fyrt i ovnene i vognene, og tent oljelampene. Og på endestasjonen på Fossum, så fikk vi pepperkake og gløgg, og kjøre hest og slede. Det var veldig artig. Det kom en hest bak vår vogn, og den kom veldig nært oss. Både Einar og Eirik ble litt skeptisk. Jeg satt heldigvis ikke nærmest. Mer om denne søndagen kan du lese hos Einar.

Jeg og pappa dro mandag 10 desember til Finnsnes på førjulsbesøk, og det var koselig. Vi dro ned igjen på onsdag, så det var kort. Jeg gråt og ville tilbake til Dina og Magnus når jeg kom hjem, fordi jeg er så glad i dem.

Vi hadde et lite juleselskap hos oldemor Signora, og dit kom også oldemor Hallfrid. Og jammen kom ikke gammeltante Solbjørg, gammelonkel Eilif og Fredrik (pappas langhårete søskenbarn som blir 13 i februar). I tillegg hadde vi med oss naboen, venninna og klassekameraten til Dina. Hun heter Sara, og jeg likte henne veldig godt. Så hun fikk sitte sammen med meg på turen hjem.

Fredrik møtte vi også i kirka (tidligere på dagen), fordi jeg var med Dina og Magnus og så på julespillet. Det var skummelt, så jeg måtte sitte på fanget til pappa hele tiden. Men pappa syntes at de som spilte var veldig flinke. Og vi ble begge skrevet inn i manntallet tillhørende Trollvik barnehage.

Ellers så har vi laget hemmelig gave i barnehagen, og vi har hatt nissefest, lucia, julebord og julefrokost. Det har vært veldig fint. På julebordet hadde jeg rød skjorte og sort sløyfe, mens kompisen min Mathias hadde skjorte og slips. Og så hadde Isac skjorte. Vi var veldig fine.

Gap opp!

Evens mor er mye syk. Hun har sympomer på nesen sin, for det meste. Og litt nede i halsen. Under en katastrofemiddag i dag, der far greide nesten å si alle de ord han ikke skal si, ble det hele rodd i land med en legekonsultasjon rundt kjøkkenbordet. Det var ikke farens hode som ble eksaminert. Det var passe rødt etter en rekke krangler om middag og saft med avkommet.

På tyttebærtur

Lørdag (15.9) var vi i skogen og plukka tyttebær. Det var helt mygg-fritt, og sol! Vi hadde med oss Linnea, Isac og Mona. Ettersom vi hadde vært på blåbærtur tidligere, visste vi hvor det var tyttebær. Og nå var den blitt moden.

Det er 2 km å gå hver vei, og minstemann Even måtte bare bærs opp den største bakken (ca en km). Det ble en del løping, så når vi kom oss ned til bilen så var det noen barn som var røde i kinnene. Og det var ikke fordi tyttebær er så godt!

Det ble observert følgende på turen:

- Jente på hest

- Hestespor på veien

- Mange steder man kan gjemme seg og så skremme de voksne

- En blid, liten hund, som Isac styrte langt unna

Kæm va det som bæsja:

1. Hesten

2. Haren

3. Elgen

4. Isac

5. Even

Kanotur

En dag i ferien så tok mamma og pappa med meg, Isac og Linnea til Camilla og Inge. Der skulle vi padle kano, mens Mona og Geir jobbet. Vi gledet oss alle sammen, og vi padlet nedover kanalen på Øya. I den grønne kanoen var pappa, Even og Inge, mens resten padlet i den gule fare.

Pappa fikk en del kjeft for manglende styring på kanoen, enda han ikke hadde padlet siden 6.klasse, og dessuten hadde en styrmann sittende med hånda uti som ror, og delvis på fanget, og en medpadler som snakket i telefonen halve turen.

Vi bestemte oss for å ha picnic på en øde øy. Den var ikke øde. Det var 10 000 mygg der, så det gikk fort å spise og drikke. Det var ingen som ikke fikk titalls med myggstikk. Huffa meg!

Både Even og Isac måtte ha zyrtec dagen etterpå, fordi de hadde så mange au!

På tur hjem kom Isac over til resten av gutta, og det ble en fin tur hjem - straka vegen! Isac og Even fikk til og med padle litt alene! Det var stas, og gjett om Isac var stolt! Han ønsker seg en egen padleåre til jul. Dagen på Svellet ble avsluttet med et bad, og så dro vi alle sammen til Fagerliveien og spiste grillmat, da kom også Mona og Geir. Og jammen fikk vi ikke bada litt i hagen også!

Vi har ferie - alle sammen!

Even er også på ferie! Endelig. Nå har Even vært hele juli i barnehagen, mens Isac var på ferie. Og Even ville også på ferie. Og det ble det - mamma og pappa dro på ferie med Even sammen med mormor og bestefar til Hvaler! Vi lånte en hytte der, og det var fint - selv om vi ikke hadde så bra vær. Men hvem har hatt bra vær i sommer? Bare de som var i utlandet.

På Hvaler så gjorde vi mye rart:
- lekte med togbanen.
- fått første innføring i kortspill på hytte
- var på en liten strand
- så på båtene som kjørte forbi
- var på en litt større strand, og solte oss
- lekte på fjellene
- hoppet på fjellet som hytta stod på
- hadde en liten maurinvasjon
- dro med store båten til Strømstad
- på ekskursjon i gamlebyen i Fredrikstad
- sang en del

Når det gjaldt det siste, så hørte vi ofte strofer som:
- Lille pusekatt, o har du vært, jei har vært hos mamman min. Lille pusekatt, o har du vært, jei har vært hos mamman min (gjenta 400 ganger)
- Hiv og hoi! Sabeltann - skatten vår!
- Bæ, bæ, lille lam, har du jokken ull! nanana faaaaaaar! nanannana mooooooor! og to nananna lille broooooor!

Ellers var Even opptatt av køyeseng, hvem som sov hvor, og han var godt fornøyd med å få servert pølser og is. En dag var det reker til middag. Even ville ikke smake på rekene, men forsøkte å pelle reker selv. Han kan få sommerjobb i Mefjordvær om ikke mange årene, om han fortsetter slik. Han fant fort ut hvordan hodene skulle slites av, men resten gikk ikke så bra. Innsatsen var upåklagelig!

Når det gjelder badetempearturen på Hvaler, så hadde han ikke noe til overs for den. Kkroppen skulle ikke senkes i så kaldt vann som det var der, det var helt uaktuelt.

Her er video og bilder:

Bjørnen sover....

Vel hjemme, etter middag, kaffe og kake, så var det endelig tid for å leke. Alle gutters yndlingssanglek er bjørnen sover. Even er selvutnevnt sovende bjørn, mens Einar er bjørn som er litt ute av hi-modus, og allerede oppe og skremmer!


Her er en liten videosnutt som viser det hele

... og lillebror fløy sist og skulle plukke i et lokk

I dag har vi vært på en liten tur i skogen. Vi fikk besøk av Anne Marie, Lars-Erik og Einar, og vi dro for å plukke blåbær i skogen. Denne gangen hadde vi ikke riktig så stor flaks som sist vi var. Noen hadde plukket blåbæra som vi skulle plukke. Men vi fikk litt - og Einar og Even fikk den del. Det var i alle fall synlige bevis på hender og munn - de hadde ikke bare sett ut i lufta i den blåbærtua de satt i. Og bleien Even serverte før leggetid, den var mørkeblå.

Einar fikk prøvd seg en tur i sykkelhenger. Han var ikke like fornøyd med det - særlig når han mistet oversikten over opphavet. Men på tur heim gikk det litt bedre. Da var far sjøl ansvarlig for å trille heim, og Even tok seg en liten lur. Einar ble litt trøtt i sykkelvogna han også, men greide seg uten en høneblund.

Av alle ting så var hjelmen som Einar fikk låne av Even helt ok! Det er vanligvis store protetster mot ting på hodet. Kanskje Einar rett og slett må se på hva andre barn gjør, og så gjøre det samme?

Hurra - jeg har fått besøk!

Endelig er ventetida over. Vi har nemlig grått om kvelden når vi har snakket med Dina og Magnus og farmor på telefonen. Og snakket om at de skulle komme på besøk til Even.

- Komme nå, gråter Even. Fredag ble det ordnings på saker og ting. Da sa mamma og pappa til Even at vi skille kjøre å finne Dina, Magnus, Toya, farmor og farfar og den store campingbilen. Jeg kunne nesten ikke vente med å komme meg inn i bilen. Og etter en kilometer begynte jeg å mase om Dina og Magnus.

Etter en time kom vi fram, men der var de ikke. Men pappa tok meg på armen og så pekte han på den store campingbilen som kom kjørende, og da ble jeg glad. Den kjente jeg nemlig igjen.

Endelig var de kommet til oss! Og i dag skulle vi gå i lag i dyreparken Amadeus. Der var jeg også i fjor, og det har vi skrevet om på bloggen før. Dyreparken var fin den, men jeg var litt mer skeptisk til dyrene, enn det jeg var i fjor. Men det var veldig morsomt og spennende å se på de - og jeg kunne navnene på mange av dyrene.

Og ikke minst var det morsomt å leke og herje med Dina og Magnus.

Vi kom hjem på ettermiddagen, og det ble bestemt at alle barna skulle sove på samme rom. Stor glede over havne på madrasser på gulvet. Det ble en slager. Sistemann sovna like før kl 23. Og allerede kvart over fem våknet minstemann, som forsøkte vekke Magnus, og var sint for at han ikke ville stå opp å leke. Etter en streng beskjed fra foresatt på siderommet om at det var natta, og at ingen barn skulle leke, men sove, så la han seg ned og sov til klokka ni. Det var i det minste noe. Her er bildene fra den dagen.

17. mai

I år feiret vi 17.mai på Sørumsand. Jeg har feiret alle 17. mai på Sørumsand, når jeg tenker meg om. Men denne gangen var det i huset vårt. Det var veldig koselig.

På onsdag fikk vi besøk av kjentfolk fra byen. Lars-Erik, Anne Marie og Einar kom på besøk til oss for å feire 17. mai. Det var kjempekoselig! Vi spiste litt middag, og så viste jeg alle gjestene det fine huset vårt. Einar fikk se på lekene, og ikke minst det fine rommet mitt. Det skulle Baugstø-Hartvigsene sove.

På kvelden så havnet både jeg og Einar i badestampen - det var veldig morsomt, og det var en del vann på gulvet etterpå. Tror Einar likte å bade i et stort badekar med mange leker!


På 17. mai morgenen våknet Einar grytidlig. Det hørte pappa. Det var noe voldsomt til skavling på karen. En time senere, halv sju eller noe, så våkna Even. Da Even ropte på Einar ble det enda mer roping og hoiing på Einar, som var på badet og tok på seg klær. De ble veldig glade for hverandres selskap nå som de var våkne. Det samme gjaldt vel også Einars mor og Evens far, som lagde frokost i svima.

17. mai oppsummeres slik:
- Even ser et Tog passere nedenfor oss og roper "Se! Der er toget!". Vi vurderer å dra hjem.
- Alle knappene i Evens bunad spretter ut. En hver halvtime.
- Even blir litt redd av lyden i 17.mai-trompeten hans.
- Even aksepterer 17. mai-trompeten nå han ser at Isac også har noe sånt som lager lyd.
- Det går ned litt is og juice.
- Even springer i 17.mai toget sammen med Isac.
- Einar sover over 17.maitoget.
- Even bli sliten og sitter på skuldrene til gammelonkel Udo i halve toget.
- Einar våkner og finner ut at alle spiser is.
- Einar tigger etter is fra alle som spiser is.
- Even prøver en stor sklie og det ender med knall og fall.


Etterpå dro vi hjem, og hadde grillfest for 12 voksne og 7 barn. Mer pølse, og mere is.

Her er et bilde av Einar fra 17.mai i samme bunad som Even hadde i fjor.

Og her er et bilde fra min første 17.mai på Sørumsand

Besøkte de i nord

Det var lenge siden sist vi var i Nord-Norge. Kanskje ikke siden mars. Så nå måtte vi dra opp en liten tur. Det passet bra å reise oppover i midten av juni, fordi oldemor har bursdag den 18. Så da fikk vi feira bursdagen hennes, selv om vi hadde glemt presangen hjemme på Sørumsand.

Vi dro alle fire. Pusen inkludert. Stakkars pusen han hadde det utrivelig på Bjorelvnes. Før var det jo virkelig stedet han kunne være utepus. Nå ville han helst være innepus. Det var nemlig så skummelt å gå ut. For på Bjorelvnes er det nå to store kråker som herjer på gårdsplassen. Og de liker ikke pusekatter. Så snart pusekatter går ut døra, så kommer de flaksende og roper KRA-KRA-KRA. Og de lander rett ved pusekatter, og jager de. Til og med når pusekatter går på taket på tillbygget kommer kråkene og setter seg ned, og krafser med klørne, flakser med vingene og roper KRA-KRA. Pusekatter blir da redd og vil inn. Pusekatter liker ikke slemme kråker.



Ellers så kan det nevnes at Even visste hvor farmor hadde Sjokaden sin. Pappa prøvde første morgen å ta på Nugatti. Da måtte Even fortelle: "Ikke den - andre bedre!"

Even fikk også legge seg i senga sammen med Dina og Magnus. Tante Hanne Mari lå der litt og passa på. Det var koselig, og alle tre småtroll sovna. Men Even syns det var litt rart at han våknet opp i senga på rommet til mamma og pappa dagen etter.


På lørdag feira vi oldemors 83-årsdag. Vi grilla, selv om det regna. Så det ble grilling på verandaen, og spising inne. Og selvsagt var det sprell og leven. Oldemor syntes nok det var fint og se meg igjen, for jeg har jo blitt så stor siden sist jeg var nordpå. Og så har jeg jo blitt så flink til å prate og fortelle.



Og så har vi kjørt fly. Det er jo alltid morsomt, selv om jeg kan bli litt lei underveis. Men litt forvirrende. Fordi farmor er jo alltid i andre enden når vi kommer fram. Og det var hun jo ikke når vi landa på Gardermoen mandag morgen.

Flere bilder fra St.Hans

Her er litt flere bilder fra St.Hans. Mona hadde tatt med teatersminken til Linnea, og her ser vi den rosa og rødehorde er i full gang med å få kaninsminke. Linnea (f.h), Mona, Oda, Frida og Karoline.









Even fikk seg en liten snack. Det var tidsvis regn på St.Hans, og noen ganger øse-pøse. Godt med regntøy, selv om det begynner å bli litt kort.

St. Hans 2007

I år var vi invitert til stor fest på Svellet hos Camilla og Inge. Nede ved Øyern var det gjort istand til storinnrykk. Det var to store partytelt, med langbord. I tillegg til to små, hvorav det ene var et grilltelt. Vi trengte de, for det regna ganske mye i perioder.

Men med regnklær og støvler var det ingen grunn til å holde seg under teltet hele tiden. Det var så mange barn der, så det var nok å finne på. Og så hadde Inge og Camilla tatt med seg kanoen sin ned dit. Jeg ville ikke være med ut og padle. Men Isac ville padle. Han ble veldig lei seg når han ikke fikk padle hele tiden, så jeg lot han få min tur.

Ellers møtte vi Knut og Karoline. Mammaen til Knut er en kollega av Camilla. Jeg ble liksom ikke helt kjent med Knut før vi møttes over en pose potetgull. Da var festen nesten over. Men vi kosa oss stort med potetgullet.

I fjor feira jeg St.Hans på Leiknes, sammen med de nordpå. Da så det slik ut. Farmor forsøkte å holde meg på fanget, og det var egentlig ikke noe jeg var spesieltinteresert i! Jeg hadde jo lært meg å gå for fullt, hadde ikke tid til å sitte på noe fang!!

Rå latter og påsketur

Jeg kan le, ikke tilgjort eller noe. Min råe pøbellatter kommer når man minst aner det.

En dag i mars spise vi middag. Så måtte mamma holde seg for munnen og hoste. Dette er noe hun har forsøkt å forklare meg. Så hun fikk se hva jeg var god for.

Pappa og jeg var i påsken på en liten tur i skogen. Vi dro til Guritjernkollen, som var 456 moh. Den ligger i Romerriksåsen. Det var lite snø der, men pappa måtte gå 300 meter i snø. Det var nok en kjentmannspost. Pappa forsøker å pese seg opp mot 40 stk, han mangler 12 nå, og må nok forsøke å dra på noen oppsamlingsrunder. Even har denne gangen fått bronsemerke, og mangler enda nesten 10 for å få sølv.

Vi spiste boller, kvikk-lunsj og drakk kaffe og juice. En bonusting var at det var innflygningsområde for flyene som skal lande på Gardermoen, så det var flere store fly som suste over hodene våre. Det var flott!

Ferie i Gran Canaria

Tidlig påskeaften kjørte vi til flyplassen. Jeg ble så glad, jeg visste jo hva som ventet. Vi har vært der mange ganger. Så jeg ropte glad og lykkelig - kjøre morror (som i dette tilfellet betyr farmor). Men den gang ei.

På flyet oppdaget jeg til min forskrekkelse at jeg ikke hadde strømpebukse under buksa mi. Det var noe jeg måtte fortelle og vise til foreldrene mine. Nå varer ikke verden til neste påske, tenkte jeg da. Flyturen gikk greit nedover, jeg fikk tegne, kjøre med bilene mine, bl.a Lynet, fikk lov til å spise litt sjokolade, og så fikk jeg en gave. Det var en DVD med Postman Pat. Det viste seg at pappa hadde med PCen, så da fikk jeg sett "Patte" en liten stund. Morsomt!

Når det var over, så fikk jeg en ny gave. Det var en Postman Pat bok. Og ikke lenge etter det var vi framme på Gran Canaria. Der var det varmt, og jeg var veldig glad for å være framme. Jeg løp i en time mens vi ventet på baggasjen. Men jeg begynte også å bli litt trøtt. Vi tok en buss til et fint hotell, der det var badebasseng og greier. Mamma og pappa var sultne, så vi gikk for å lunsje. Jeg kunne ikke la være å løpe til bassenget, og måtte løpe over den lille brua som var over bassenget. Pappa og mamma fulgte med så godt de kunne. Men i løpet av denne lillehalvtimen fikk jeg to skrubbsår. Fikk et senere også, så det ble tre totalt. Skrubbsårsesongen er innledet!

Jeg ble ikke så glad i alt de hadde å servere der nede (selv om vi fant butikk med Toro erterstuing, risengrynsgrøt og betasuppe etter hvert). Men jeg ble glad i en ting, rundstykker med nutella! Nam!

Ellers så var det ikke så verst der de var, her er utsikten ned til dit hotellet vårt lå, fint ikke sant? Det var litt kjedelig sted, sikkert mye morsommere om man reiser med familie og venner. Men mamma og pappa og jeg fikk slappa av, bada, lest bøker og vært sammen, og det er det beste vi vet om!

De fleste dagene hadde vi sol og fint vær, ca 23 grader. Et par dager var det litt overskyet deler av dagen, og en dag litt vind i tillegg.

Jeg var veldig glad i det lille badebassenget, og ble en flittig gjest i "poolen". Barnebassenget var varmt, det var bare 50 cm dypt, med andre ord: perfekt for meg. Jeg ville ikke stupe i det store bassenget, det var iskaldt der!!!

Her kan man se en liten video hvor jeg demonstrerer mine fortreffelige svømmeferdigheter...

Forøvrig så ble det litt fotballsparking, og her er en liten video med det:

Hyttetur

Kjøre Milla! sier Even, og så drar vi avgårde. For å møte Camilla og Inge. Vi skal kjøre til hytta til pappaen til Camilla, som ligger oppe på fjellet ovenfor Svatsum. Det er 22.mars. Vi kjører oppover om kvelden, og kommer fram til en hytte som har 2 varmegrader. Vi legger oss når det er blitt nesten 20 grader i hytta. Bare den pelskledde Toby har latt være å klage.

Dagen etter våknet Even ca halv seks. Det er 9 minus ute, og han leker brannøvelse. Alle våkner. Øvelsen er vellykket. En trøtt far går mot en lang dag...

Det ble tur ut på ski, i noen plussgrader, på nykjørte løyper rett ved hytta. Vi fikk dessuten spist en del mat, og kosa oss. Even foreslo lørdagen at vi skulle ha sjokolade til middag.

Ellers var det en del aking og herjing. Blant annet var det løping på programmet, kasting av snøball, springe og hoppe i snøen (på skara).

Det ble noen korte skiturer... og for første gang prøvde mamma å dra pulken. Det gikk veldig fint. Pappa var også fornøyd med det.

Sjekk hvordan det går når jeg nesten kjører ned pappa på akebrett!

Jeg er en luring!

Jeg har en god stund nå skjønt at det som gjelder her i verden er å spekulere ut lure måter å få viljen sin på. Om jeg skal si det selv, har jeg blitt ganske god på det etterhvert. Her er et par av de mest vellykka påfunnene mine:

I helga var vi hos familien vår i Nord-Norge. Jeg var ute og lekte med søskenbarna mine, Dina og Magnus. Plutselig fikk pappa det for seg at jeg skulle legge meg i vogna å sove. Hallo! Jeg lekte jo med de kule søskenbarna mine, ikke snakk om å sove da. Men pappa putta meg ned i vogna og trille og vugga for harde livet. Men jeg nekta å lukke øynene. Til slutt spurte pappa om jeg hadde bæsj i bleia. Han tenkte kanskje det var derfor jeg ikke sov. Jeg svarer jo alltid nei på det spørsmålet for jeg liker ikke å bytte bleie, så også denne gangen. Men etter mer trilling og vugging kom jeg til å tenke på at hvis jeg sa jeg hadde bæsj i bleia, så fikk jeg jo komme inn til Dina og Magnus. Lurt! Så da sa jeg til pappa: "Bleie!". Har du bæsj? spurte pappa. Ja, sa jeg. Skal vi bytte bleie, spurte pappa. Ja, sa jeg. Hi-hi. Det funka fint. Pappa løfta meg opp av vogna og vi gikk inn til Dina og Magnus, og av med alle klærne. Da ble jeg jo avslørt, for bleia var helt tørr. Men jeg kom meg jo inn! Dessverre havna jeg rimelig fort ute i vogna igjen. Denne gangen var det tante Hanne og den gærne boksern hennes som trilla meg, og da ga jeg opp og sovna.

I kveld fant jeg på noe annet lurt. Jeg spiste kveldsmat og så på Noddy. Spiste brødskive med brunost. Det er nam. Men skorper er ikke nam, så dem spiser jeg ikke. Mamma driver stadig og maser om at jeg skal spise de derre skorpene, for det gjør nemlig hun. Men nei takk sier jeg, dem kan hun ha for seg selv. I kveld hadde jeg altså spist opp alt unntatt skorpene og da Noddy-episoden var ferdig sa mamma at vi måtte skru av TV'n og gå på badet og ta på pysjen. Jeg hadde planlagt å se minst en episode til av Noddy, så jeg satt i gang å spekulere ut noe lurt for å drøye tiden. Da fikk jeg øye på skorpene! De kan jo spises, jeg vet jo det, for jeg gjør det jo når jeg blir sulten nok i barnehagen. Nå var jeg jo ikke så sulten, men jeg ville se på Noddy og da kan man jo alltids fire litt på noen prinsipper. Så jeg kasta meg over skorpene og begynte å gnafse dem i meg. Hi-hi. Nok en gang funka trikset mitt fin-fint. Mamma syns jo ikke hun kunne trekke meg med på badet, når jeg plutselig hadde bestemt meg for å spise skorper. Dermed fikk jeg se en episode til av Noddy.

Det beste jeg vet...

En huskeliste for hva jeg liker.
- BASSE! bamsene mine, Store-basse og lille-basse
- pasta carbonara. Alltid en vinner. 2 porsjoner takk.
- når onkel er barnevakt. Han lar meg hoppe i senga.
- å leke gjemsel eller gjøm og leit som pappa sier.
- å kjøre buss og trikk
- skummet på en caffe latté
- å gå ut
- traktorer. Små og store.
- fluor. Nam!
- å dra på besøk
- å synge når jeg våkner uthvilt i senga
- at pappa løfter meg i senga
- lese bok med mamma før jeg legger meg
- at mamma og pappa blåser hvis jeg plutselig skulle få vondt/liksomvondt

Det som jeg ikke liker er:
- å skifte bleie
- å vaske meg
- å sitte i vogna når jeg vil gå
- å spise risengrynsgrøt
- å spise skorper (særlig hjemme, det går som nødproviant i barnehagen)
- å gå med litt slakk på strømpebuksa, slik at den er løs på foten
- å tørke snørr
- å gå inn, særlig når vi går hjem fra barnehagen

Jeg kan synge en sang!

Jeg har en stor helt nå om dagen. Det er Postmann Pat. Mormor har en DVD med han, og jeg liker å se på den. Og så var jeg så heldig å få en julepresang med bilen til Postman Pat, og inni den sitter pusen hans Miss og Postmann Pat.

Jeg liker å synge Postman Pat sangen. Den kan jeg nesten.

Evensk Postmann Pat sang, begynnerversjon:

Patte - Pat!

Patte - Pat!

liiille katt, liiille katt

alle barna, alle barna

Det betyr:

Postmann Pat,

Postmann Pat

med sin svarte og hvite katt

Alle barna er ikke med, men det er "alle barna" sangen som vi synger på svømming, og som forviller seg inn i Postmann Pat sangen.

Evensk viderekommende versjon:

Patte-Pat

Patte-Pat

liiille katt

liiille katt

lallalalalalalalallala (opp og ned med melodien)

Bank - ring (hørt en gang)

lalalala kjøre bil

Patte-Pat

Patte-Pat osv...

Skitur og litt til

Som sagt har vi vært på skitur i dag (se under). Mamma og jeg var jo på loftet og leita etter skiskoene hennes i det vide og breie i dag tidlig. Mamma endevendte begge bodene uten å finne dem, så det så litt mørkt ut for den skituren en stund. Men til slutt fant hun dem likevel. De stod på plassen sin nede i leiligheten vår, så de var ikke borte likevel. Hi-hi. Mamma'n min er litt surrete innimellom, altså.
Her er noen bilder fra skituren:



Jeg syns det var veldig stas med pulken. Jeg var så fornøyd da jeg endelig satt på plass i den. Den har en veldig praktisk skjerm som jeg kan justere helt selv. Dessverre ble jeg brå-trøtt og sovna etter at vi hadde gått ca 100 m. Dermed gikk jeg glipp av store deler av skituren. Men jeg våkna akkuart i det pappa fant en Kjentmannspost, og etter det var det bare et par minutter å gå til Mariholtet og der kjøpte vi boller og saft og til slutt fikk jeg jammen litt Kvikk-lunsj også. Det var da jeg oppdaget en elg. Den hang på veggen helt på andre siden av rommet. Jeg løp bort dit og ropte "Mamma!!! Se!! Elg!!!" Mamma så elgen og det gjorde alle de andre som var der også.

På turen hjem var jeg våken. Det var kjempe-gøy å kjøre pulk ned bakkene, men jeg måtte mase en del på pappa på slettene og i oppoverbakkene. Da gikk han nemlig så utrolig sakte og det er jo ikke morsomt. Det skal være stor fart!

Da vi kom hjem og fikk parkert bilen, tenkte mamma og pappa at vi skulle gå inn og lage middag. Men hallo? Jeg hadde jo bare sittet i pulken hele dagen, jeg var overhodet ikke ferdig med å leke ute i snøen, så den planen spolerte jeg raskt. I stedet fikk jeg med meg mamma og pappa til Sofienberg parken. Der akte vi litt på det nye akebrettet mitt og så klatret jeg litt på klatrestativet der.

Omsider fant jeg ut at jeg kunne gå med på å bli med hjem. Da var det blitt så seint at det var barne-tv-tid. Og sulten var jeg også, så jeg spiste et par pølser. Etterpå fant pappa fram badebalje, mens han mumla noe om at hvis jeg fikk et varmt bad etter så mange timer ute, kom jeg sikkert til å sovne som en stein. Pappa tenker så mye rart han. Jeg har jo egentlig boikotta badebalja i flere måneder nå, men siden pappa hadde så store forhåpninger til denne badinga så gikk jeg med på et bad. Og faktisk var det ganske gøy å bade i balja igjen og sprute ned hele badet.

Og etter denne begivenhetsrike dagen, har jeg som pappa håpet, sovnet som en stein i senga mi.