Lørdag morgen og formiddag på Snellingen

Her kommer fortsettelsen fra Snellingen.
Mamma og pappa glemte en viktig ting før de la seg. De glemte å trekke for gardinene. Jeg våkna klokka halv sju, og da var det lyst og fint inne i hytta. Pappa var ikke i den store senga som vi lå i. Merkelig Men bamsene var der. Så da fant jeg ut at jeg måtte synge en sang for de.

Mamma og pappa mener at ingenting er som å våkne til en sang. Jeg mener de sa det engang jeg vekket de med en selvkomponert trall klokka halv seks.

Plutselig hørte jeg noen si Brum-Brum, og banke i taket. Det var veldig merkelig. Så jeg måtte kikke opp dit lyden kom fra. Plutselig ser jeg pappa kikke ned på oss. Han hadde sovet i en seng over oss. Da bråvåknet jeg, og gjett hvor jeg ville da! Men pappa kom ned han, og vi gutta stod opp. Pappa fyrte opp i ovnen, og så begynte han å lage litt frokost. Klokka sju var han ute på do, og da rapporterte han om 6 grader ute.

Mens vi venta på at mamma skulle synes det var varmt nok til å stå opp, så lekte vi med bamsene. Vi hadde nemlig morgenstell av de. Jeg fikk klut, og så vasket jeg de. Og så tok vi på en bleie på storebamsen. Det var merkelig. Så jeg kikka litt på bamsen som hadde fått en up-and-go, og så proteserte jeg!

Etter frokost så gjorde jeg i min egen bleie. Da måtte jeg fortelle mamma og pappa at det var Bæsj. For det ordet har jeg hørt de bruke.

På morgenkvisten ble det en topptur opp på Snellingshøgda. Vi skulle finne en kjentmannspost som var en gravrøys fra bronsealderen. Men før det ordnet vi klart alt sammen, slik at vi skulle kunne dra rett hjem. Vi rydda og vaska slik at hyttetilsynet ikke skulle synes vi hadde gjort en slett jobb. For da kom de til å påpeke det i sine tilsynsrapporter i gjesteboka.

Jeg hjalp pappa litt med veden. Den var spennende å se på når han kløyvde ved. Han skulle ha meg til å bære ved for han, og det gikk bra. En liten stund. Men det var mer spennende med øks. Så når vi var ferdig, så gikk jeg bort til veden og hoggestabben for å lete etter den. Men borte var den! Merkelig.

På tur opp til toppen av Senllingshøgda fikk jeg øye på litt blåbær fra utkikksplassen min oppe i bæremeisen, så da måtte jeg rope "MEIR". Og så ble de blåbær på meg.

Den røysa vi skulle kikke på vet jeg ikke noe om. Den fikk jeg aldri sett. Jeg sovnet to minutter før vi kom fram til den, og våknet ikke før vi var begynt å gå nedover fra hytta og til bilen.

Her er nok et bilde som jeg ikke husker noe særlig av - men mamma og pappa sa det var fin utsikt fra toppen av Snellingen. Vi var uansett alle enige om at det hadde vært koselig på hytta på Snellingen.