Jeg kan herme!

Pappa er den store helten min og alt han kan, kan jeg også. For eksempel hvis pappa ligger på sofa'n med bena i kryss, så legger jeg meg også på sofa'n med bena i kryss. Og hvis pappa går baklengs så må jeg også gjøre det. Og hvis pappa strør ting på maten sin, må jeg også få det samme, selv om jeg ikke egentlig vet om det smaker noe godt. Apropos det siste: Når jeg forlanger og få strødd ting på maten min, salt for eksempel, så sier mamma til pappa "du trenger ikke salte på orntli, det er nok å holde saltbøssa over maten hans". Jeg skjønner ikke helt hva hun mener med det altså, men jeg blir hvertfall veldig fornøyd.

Jeg kan herme mange ord også. Når mamma og jeg går opp trappene, så teller mamma trinnene og jeg hermer etter henne. En, to, tre, fie, fem, sess... En annen dag jeg løp rundt i leiligheten vår, så datt jeg plutselig. Det er jo ikke så uvanlig egentlig. Men da måtte jeg plutselig si "datt du". For det pleier pappa å si når jeg detter.

Her er et herme-bilde:
Pappa mener forøvrig at det å ligge under pledd på sofaen har jeg lært av mammaen min. Men for fotografens skyld er det også en pappa under dette pleddet.