Postjul - Lego og færre tenner

Jammen var det ikke en julegave igjen til både Vilde og Even. Fra mamma og pappa. De var så store - så vi kunne ikke ta de med nordover. Og de hadde så mange deler som måtte settes sammen at det fikk bli en dag vi hadde tid. Og det var det på søndag.

Sjokkerte barn kom ned i stua og fant hver sin julegave - og gleden ble stor. Det resulterte i hurtig oppakning, en rask frokost - og flere timer ned legobygging.

Luke 19 Liksom julaften

Pappa hangler. Men det ble juleselskap i dag likevel. Det er en ting vi lurer på - eksisterer ikke damer som Hans Rotmo synger om i "vårres jul". Denne tante Anna ønsker vi oss besøk av. Gjerne neste jul!

Sovebarnet. Slik hun sover best,

Vi skjønt det når a Tante Anna kom
Og rundvaska i kvart einaste rom
Og vi ungan vi vart påkledd og sendt ut
Det lukta grønsåp overalt te slut

Uansett - onkel Henning og tante Marianne henta Even og Vilde og tok de med på tur med teritten. Det var stas. Vilde fortalte at hun hadde kjørt toget, kjørt hest og fått  nam av julenissen. Hjemme stod far over grytene og lagde pinnekjøtt og kålrabistappe til 8 voksne, og medister og pølse til to små. Mor ryddet og ordnet. 

Til slutt i denne bloggposten kommer noen filmer fra da vi hadde gaveoppakning på liksom julaften.