Luke 13 Martyrdøden og listekandidat

Hva har de to tingene med hverandre å gjøre? Forhåpentligvis ingenting!

Nei, dette er ikke et blogginnlegg om Stockholmsbomberen. Heller ikke om barn på Gaza som kles ut som martyrer for å hylle de. Vi snakker om norske barn, som feirer en svensk skikk, for å ære en katolsk helgen som led martyrdøden: St. Lucia.

Så hvert år denne dagen sitter tusenvis av foreldre å ser sine små gå med lys, for å vise at de ikke blir "slukt av flammene". Bare man er skikkelig rettroende. Noen ganger kan vi godt sette våre egne tradisjoner litt i perspektiv, selv om de er hyggelige. Og disse bollene er fra Jesus, og skal farges med safran slik at barnas øyner lyser, og djevelen, i en katts skikkelse, ikke kommer og gir barna juling.

Uansett. For de som fikk med seg gårdagens innlegg kan vi fortelle at unge herr Berglund brukte 2,3 sekunder på å komme seg ut av sin seng, etter at han ble vekket av sin far. Klar for luciafeiring i barnehagen. Og utrolig nok, kl 0716 ruller vi ut av gårdsplassen med bilen.

Og Even var klar for å være stjernegutt. Det var selvsagt stas å være mamma og pappa i barnehagen i dag. Vilde syntes det var spennende, og staslig å få pynte seg med litt glitter. Og Sigrid sov stort sett. Kun oppe en tur for å drikke litt medbrakt melk.

Etterpå bar det på jobb for pappa, og hjem for soving for mamma og Sigrid. Det ble ikke mye sitting på jobben til pappa. Han havnet på Dagsnytt og i studio for opptak til Her og Nå. Det var så vidt han rakk å møte sine kolleger, å få med en haug med pakker hjem til de tre små (for det var nemlig storesøskengaver oppi eska med mange flotte klær til Sigrid). Så langt alt vel. Barna ble glade: Lommebok med lenge (noen måtte straks ha på seg bukse slik at den kunne festes i hempa). Armbånd og hårstrikk til Vilde, som endte med at man straks måtte pynte seg. Men så kom vi til kalendergaven, som i dag var smålego (kjøpt inn for å supplere noen klesknagger til barna, som mamman ikke trodde ville bli godt mottatt). Det var selvsagt bra med lego, men for guds skyld - ikke hjelp en fem åring som ser ut til å trenge hjelp. Det er strengt forbudt å infantilisere et barn!

Etter at vi hadde lært det måtte vi alle se barne-tv for å komme oss, og da ringer det på døren. Besse til Isac og Linnea kommer på besøk og har med gaver til barna. Enda mer klær til snuppa, og flotte sjokoladenisser til de to store. "Besse", eller Kjell som han også heter, kom i grevens tid.

Pappa dro på møte i kveld i Sørum AP, hvor han er styremedlem. Mot svigermors vilje er han nå på lista. Som nr 5. Det var morsomt å bli spurt - til tross for mange års arbeid i frivillige organisasjoner, og i de siste årene som en som har jobbet med politikkutvikling, så har han ikke sittet på den siden av bordet. Nå kan det bli en slutt på det.

Når bloggpostene kommer seint på natta blir det jo etterlysninger - det er jo hyggelig. Skjønner at jeg må gjøre det litt tidligere slik at folk får lagt seg! Ok, skal skjerpe meg nå! Men, det skjedde noe med bildeopplastningen - jaja - luciabildene får vente til luke 14, i morgen kveld.