Jeg er i avisen på Samefolkets dag!

I dag er det Samefolkets dag. Det har vi gleda oss lenge til i barnehagen og vi har tegna kofter og pynta så fint i barnehagen. I går kom det til og med en journalist på besøk til oss for å høre om vi gleda oss. Journalisten hadde meg seg en fotograf som skulle ta bilde av Eva og meg. Vi stilte oss lydig opp, og så kom han med det digre kameraet sitt som han stakk opp i ansiktet vårt. Det var så digert det kameraet at vi glemte helt å smile og alt det der.




Her er artikkelen som kom i Aften.
Dagsavisen hadde også en artikkel som du kan lese her, samt en billedserie du kan se her. Jeg er ikke med på bilder her, men det er noen andre barn i barnehagen, samt Isak Nils som jobber på
Beštor (det betyr Linerle), mens jeg går på Allat (det betyr snøspurv).

Vi har selvfølgelig feiret som seg hør og bør i barnehagen i dag. Mamma hadde bakt kake som vi hadde med oss i barnehagen. Jeg hadde veldig lyst til å spise den kaka til frokost, men mamma sa nei og det gjorde også Ingrid som jobber i barnehagen. Dermed ble det ikke noe kake til frokost, så i protest spise jeg bare brunosten og ikke brødskiva til frokost. Kl 0930 satt vi opp lavvoen vår utenfor barnehagen. Så kom Bellevue barnehage på besøk til oss i lavvoen. Der satt vi på reinskinn og spiste boller og koste oss som bare det. Men så ble det litt kaldt, så da gikk vi inn og spiste pølser og drakk saft. Så var det sove-tid og etter det startet festen for alvor. Da kom nemlig endelig kakene på bordet! Jeg spiste så mye kake jeg bare orket og da pappa kom litt senere for å feire han også, så var det jammen ikke noe kake igjen!


I det vi skulle gå måtte jeg krangle litt med Nicolai Andre som egentlig er beste-kompisen min. Han stakk nemlig av med kake-forma til mamma. Den er jo strengt tatt mer min enn hans, så jeg måtte bli litt sint. Etterpå mens jeg kledde på meg, drev Nicolai Andre og skrudde av og på lyset. Det får vi jo ikke lov til, så da måtte jeg bli streng igjen og si nei, nei, nei. Men plutselig falt jeg for fristelsen til å skru av og på lyset litt selv også, og da måtte Nicolai Andre bli streng. Til slutt sa pappa at han var glad han ikke skulle ha med oss begge to hjem. Kan ikke skjønne hva han mente med det. Tenk så kult det hadde vært da!