Pappa har vært i Finland. Han reise på søndag, og kom hjem igjen på onsdag. Tirsdag kveld snakket vi lenge i telefonen. Det var morsomt. Jeg måtte synge litt for han, og så fikk han nattakos og nattasuss!
Pappa henta meg i barnehagen på onsdag, og så gikk vi hjem. Jeg kom på at jeg skulle hente storebamsen min, som sov i senga. Så jeg løp inn, og kikket oppi senga. Da holdt jeg på å gå i bakken! Jeg fikk nesten sjokk! Der sov storebamsen, og i tillegg var det kommet en ukjent liten fyr, som var så frekk å legge seg i senga til meg og bamsene.
Men pappa sa han var snill og heter Snusmumriken, og at han nok hadde vandret sørover før vinteren, og havnet her. Hva skal man si til sånt. Jeg var skeptisk. Veldig. Det var så vidt jeg ville se på han. Så pappa sa han skulle være litt på soverommet vårt. Der fikk han sitte i senga. Jeg måtte se mye på han der raringen som plutselig var kommet.
Mamma syntes det var veldig hyggelig at Snusmumriken hadde kommer på besøk til oss. Hun ga han en stor klem, og pappa ga han også en klem. Så da måtte jeg være modig å klemme litt på han også. Men huff - det var så skummelt!
Vi dro på svømming, og for første gang greide de å tvinge på meg alle de teite armringene. Så når jeg hoppe uti bassenget så greide jeg å flyte opp av meg selv. Men det var skummelt når de ikke holdt meg lengre, for jeg skjønner ikke helt enda at jeg kan svømme hvis jeg bare sparker med føtterne.
Vel hjemme igjen måtte jeg løpe i stua for å se etter Snusmumriken. Og der satt han jammen meg enda. Oppe i bokhylla, foran bøkene mine. Nå begynte jeg å synes at dette besøket hadde vart litt lenge. Pappa spurte om Snusmumriken kanskje skulle gå. Da sa jeg ja. Vi vinket til hvernadre, pappa åpnet døra og Snusmumriken gikk ut. Da vi litt senere skulle sjekke, så var han borte. Og jeg kunne legge meg og sove trygt.
Men morgen etterpå kom jeg på besøket. Jeg begynte å lete etter Snusmumriken. Men han var ikke i bokhylla lengre. Ingen steder. Da ringte det plutselig på døra vår, klokka 7 om morgenen. Og gjett hvem som var der når pappa åpnet opp døra! Snusmumriken! Det var veldig morsomt. Han fikk klem av pappa, og så mamma, og så meg. Jeg måtte undersøke han litt. Han hadde nese, som meg. Øye. Og øre. Og hånd. Og ikke minst - han hadde knapper på ryggen sin!
Plutselig var vårt skumle besøk blitt en venn! Jeg måtte leke med han før jeg gikk i barnehagen. Han fikk spise frokost med meg, og så fikk han legge seg å hvile i senga sammen med meg. Og før vi gikk i barnehagen passet jeg på at mamma ordnet det slik at Snusmumriken og Storebamsen fikk sove i senga mi.
Forøvrig har jeg i dag gitt pusekatten en skjennepreken. Han la seg på stuebordet. Så da måtte jeg vise han pekefingeren min, og rope: "Fy! Fy! Fyyyyy!"
Og så har jeg blitt en større gutt i dag. Jeg har gått opp en bleiestørrelse!
Pappa henta meg i barnehagen på onsdag, og så gikk vi hjem. Jeg kom på at jeg skulle hente storebamsen min, som sov i senga. Så jeg løp inn, og kikket oppi senga. Da holdt jeg på å gå i bakken! Jeg fikk nesten sjokk! Der sov storebamsen, og i tillegg var det kommet en ukjent liten fyr, som var så frekk å legge seg i senga til meg og bamsene.
Men pappa sa han var snill og heter Snusmumriken, og at han nok hadde vandret sørover før vinteren, og havnet her. Hva skal man si til sånt. Jeg var skeptisk. Veldig. Det var så vidt jeg ville se på han. Så pappa sa han skulle være litt på soverommet vårt. Der fikk han sitte i senga. Jeg måtte se mye på han der raringen som plutselig var kommet.
Mamma syntes det var veldig hyggelig at Snusmumriken hadde kommer på besøk til oss. Hun ga han en stor klem, og pappa ga han også en klem. Så da måtte jeg være modig å klemme litt på han også. Men huff - det var så skummelt!
Vi dro på svømming, og for første gang greide de å tvinge på meg alle de teite armringene. Så når jeg hoppe uti bassenget så greide jeg å flyte opp av meg selv. Men det var skummelt når de ikke holdt meg lengre, for jeg skjønner ikke helt enda at jeg kan svømme hvis jeg bare sparker med føtterne.
Vel hjemme igjen måtte jeg løpe i stua for å se etter Snusmumriken. Og der satt han jammen meg enda. Oppe i bokhylla, foran bøkene mine. Nå begynte jeg å synes at dette besøket hadde vart litt lenge. Pappa spurte om Snusmumriken kanskje skulle gå. Da sa jeg ja. Vi vinket til hvernadre, pappa åpnet døra og Snusmumriken gikk ut. Da vi litt senere skulle sjekke, så var han borte. Og jeg kunne legge meg og sove trygt.
Men morgen etterpå kom jeg på besøket. Jeg begynte å lete etter Snusmumriken. Men han var ikke i bokhylla lengre. Ingen steder. Da ringte det plutselig på døra vår, klokka 7 om morgenen. Og gjett hvem som var der når pappa åpnet opp døra! Snusmumriken! Det var veldig morsomt. Han fikk klem av pappa, og så mamma, og så meg. Jeg måtte undersøke han litt. Han hadde nese, som meg. Øye. Og øre. Og hånd. Og ikke minst - han hadde knapper på ryggen sin!
Plutselig var vårt skumle besøk blitt en venn! Jeg måtte leke med han før jeg gikk i barnehagen. Han fikk spise frokost med meg, og så fikk han legge seg å hvile i senga sammen med meg. Og før vi gikk i barnehagen passet jeg på at mamma ordnet det slik at Snusmumriken og Storebamsen fikk sove i senga mi.
Forøvrig har jeg i dag gitt pusekatten en skjennepreken. Han la seg på stuebordet. Så da måtte jeg vise han pekefingeren min, og rope: "Fy! Fy! Fyyyyy!"
Og så har jeg blitt en større gutt i dag. Jeg har gått opp en bleiestørrelse!
1 kommentar:
Er dette en måte å teste ut om Even vil godta nye familiemedlemmer? ;-)
Legg inn en kommentar