Lekeplassen er kul!

Jeg syns det er veldig gøy med lekeplasser. I bakgården vår har vi en liten lekeplass med sandkasse, klatrestativ, sklie og gyngehest. Der trives jeg godt. Jeg har en bøtte og spade og noen biler som jeg har fått av farfar. Dem tar jeg med meg ut i sandkassa. Så spar jeg masse sand opp i bøtta. Helst vil jeg at mamma og pappa skal spa sammen med meg, så jeg passer på å gi dem en spade med en gang vi setter oss ned i sandkassa. Det er nemlig best å sette dem i sving med spaing med en gang, ellers begynner de bare å lese avisen og det syns jeg er helt unødvendig når det faktisk er mye morsommere å spa. Etter jeg har spadd en stund, må jeg finne på noe annet. Ofte sklir jeg litt på sklia, eller jeg løper litt rundt omkring i bakgården. Spesielt liker jeg å løpe inni "tunnelen" som går ut til trikkeholdeplassen. Der er det veldig fin akustikk og så er det gøy å se på trikken som farer forbi. Jeg liker også å spille fotball, men for en stund siden glemte mamma igjen fotballen min ute, dermed har jeg ikke noen fotball lenger. I det siste har jeg fått øynene opp for gyngehesten. Den var litt skummel i begynnelsen, men nå er den bare dødskul. Jeg kan klatre opp og ned helt på egenhånd, og så gynger jeg for harde livet. Her er en liten videosnutt fra en gang jeg gynget veldig:
(mamma fikk ikke til det der med å laste opp video-snutt så dere må vente til pappa kan hjelpe henne)

I tillegg til lekeplassen i bakgården vår, er det en lekeplass i Sofienbergparken som er rett borti gata her. Det er kanskje verdens flotteste lekeplass. Det er alltid mange barn og masse liv der. Det er et kjempe stort lekeapparat der. Det er mest for de store barna, men i et hjørne av det er det en tunnel og en sklie som passer for meg. Her er et par bilder fra sklia. Mamma tok dem i ettermiddag med mobiltelefonene sin. Det var så fint vær, så vi måtte nemlig en liten tur ut å leke før det ble kvelden.

I Sofienbergparken er det også en veldig fin sandkasse. I ettermiddag jobbet jeg en del med å grave ned kastanje-nøtter i den sandkassa. Det er nemlig masse kastanje-trær i Sofienbergparken og nå om dagen ramler det stadig ned svære kastanje-nøtter fra dem. Det er nesten litt skummelt for plutselig får man dem i hodet... Her er et grave-bilde:

Midt oppi sandkassa står det en stor båt. Den liker jeg godt å leke i. Jeg liker best å stå i styrhuset og styre båten. Det er det mange andre barn som liker også, så av og til må jeg bli litt sint for å hindre at noen kommer å stjeler plassen min i styrhuset.

Men jeg kan også stå ved ripa og speide litt etter sjørøvere og den slags.

Eller jeg sjekker utsikten fra vinduene.

Er ikke jeg heldig som har så fine lekeplasser rett utenfor døra, kanskje? Det eneste som er litt dumt er at nå som det er så langt ut på høsten, er det ikke hver dag mamma og pappa orker å gå ut. Hvis det regner for eksempel, syns de ikke det er noe stas å være i sandkassa. De sier de blir så våte. Det skjønner jeg ingenting av. Er det liksom et argument for ikke å gå ut at man blir våt? Spør du meg er det bare bonus at man kan bade i noen vanndammer i tillegg til alt det andre.