mandag, august 14, 2006

Dyrenes venn


I sommer var jeg sammen med mamma, pappa, Linnea, Isac, og fadderne mine Mona og Geir til Amadeus Dyrepark utenfor Hamar. Der var det særdeles mange flotte dyr. De aller fleste mente jeg var en voff-voff. Og alle var fine. Bortsett fra apekatten Amadeus, han var nesten litt skummel.


Kaniner er noe for meg. De lå i noen små bur, og det var lov å ta de opp av buret og kose med de. Tror dere jeg lot anledningen gå i fra meg? Alle pelsdyr skal klemmes. Og ble jeg potte-sur når kaninene havnet i buret sitt igjen? Gjett en gang!

Ellers så fikk jeg se mange fugler, blant annet en sort svane som var littegranne småhissig... Og så var det zebra (oi!), lama (voff-voff), dådyr (Isacs favoritt) og en aligator!

Mamma var snill og kjøpte litt dyrefor til meg, som jeg kunne ha og gi til alle dyrene. Men jeg misforstod dette helt. Fordi når det kommer fra en pose, og er små ting, så betyr det at det er godis. Og det må prøvesmakes. Hvis de voksne prøver å stoppe deg fra å spise det, da kan du være sikker på at det er godt. I hvert fall fiberrikt i dette tilfellet.

Pappa tok og berget litt snadder fra posen som en kamel fikk, og mens pappa matet kamelen, så fikk jeg klappet den.

I dyreparken hadde de også geiter, en geitebukk og killinger. Geitene var dverg-geiter fra Kamerun, og alle fikk lov til å gå inn i innhengingen og besøke dem. De var veldig glade for å kunne få smake av det som var i posen med det spennende i. Når jeg bøyde meg mot de for å gi de en kos, så ble de litt forvirra. Noen trodde jeg skulle stange de. Men der tok de feil. Til slutt fikk jeg lurt meg til en kos fra en søt liten killing...

Jeg savner kattepusen min littegranne, tror pappa...

Ingen kommentarer: